Who cast that first fateful tomato that started the La Tomatina revolution? The reality is no one knows. Maybe it was an anti-Franco rebellion, or a carnival that got out of hand. According to the most popular version of the story, during the 1945 festival of Los Gigantes (a giant paper mâché puppet parade), locals were looking to stage a brawl to get some attention. They happened upon a vegetable cart nearby and started hurling ripe tomatoes. Innocent onlookers got involved until the scene escalated into a massive melee of flying fruit. The instigators had to repay the tomato vendors, but that didn't stop the recurrence of more tomato fights—and the birth of a new tradition.
Fearful of an unruly escalation, authorities enacted, relaxed, and then reinstated a series of bans in the 1950s. In 1951, locals who defied the law were imprisoned until public outcry called for their release. The most famous effrontery to the tomato bans happened in 1957 when proponents held a mock tomato funeral complete with a coffin and procession. After 1957, the local government decided to roll with the punches, set a few rules in place, and embraced the wacky tradition.
Though the tomatoes take center stage, a week of festivities lead up to the final showdown. It's a celebration of Buñol's patron saints, the Virgin Mary and St. Louis Bertrand, with street parades, music, and fireworks in joyous Spanish fashion. To build up your strength for the impending brawl, an epic paella is served on the eve of the battle, showcasing an iconic Valencian dish of rice, seafood, saffron, and olive oil.
Today, this unfettered festival has some measure of order. Organizers have gone so far as to cultivate a special variety of unpalatable tomatoes just for the annual event. Festivities kick off around 10 a.m. when participants race to grab a ham fixed atop a greasy pole. Onlookers hose the scramblers with water while singing and dancing in the streets. When the church bell strikes noon, trucks packed with tomatoes roll into town, while chants of "To-ma-te, to-ma-te!" reach a crescendo.
Then, with the firing of a water cannon, the main event begins. That's the green light for crushing and launching tomatoes in all-out attacks against fellow participants. Long distance tomato lobbers, point-blank assassins, and medium range hook shots. Whatever your technique, by the time it's over, you will look (and feel) quite different. Nearly an hour later, tomato-soaked bombers are left to play in a sea of squishy street salsa with little left resembling a tomato to be found. A second cannon shot signals the end of the battle. | Hvem kastet den første skjebnesvangre tomaten som startet La Tomatina revolusjonen? Sannheten er at ingen vet. Kanskje var det en av anti-Franco opprørerne, eller et karneval som gikk over styr. Ifølge den mest populære versjonen av historien var det ved festivalen Los Gigantes (en parade av gigantiske paper mâché dukker) i 1945 at noen av de lokale ville skape litt ståhei for oppmerksomhetens skyld. De snublet over en grønnsaksvogn og begynte å kaste modne tomater. Uskyldige tilskuere ble involvert og det utviklet seg til å bli et kaos av flygende frukt. Initiativtagerne måtte betale grønnsakshandlerne, men det hindret ikke gjentagelse av tomat kampene – og begynnelsen på en ny tradisjon. I frykt for en ukontrollert opptrapping, vedtok myndighetene en gjeninnsetting av flere forbud på 1950 tallet. I 1951, de lokale som ikke fulgte loven ble fengslet til offentlig ramaskrik krevde deres løslatelse. Den mest kjente frekkhet mot tomat forbudet fant sted i 1957 når tilhengerne etterlignet en begravelse for tomatene, med kiste og prosesjon. Etter 1957, bestemte de lokale myndighetene å spille med, de satte noen regler og omfavnet den sprø tradisjonen. Selv om tomatene har hovedrollen, er det også en hel uke med festligheter som leder opp til den store finalen. Feiringen av Buñol's skytsengler, Jomfru Maria og St. Louis Bertrand, med parader, musikk og fyrverkeri på frydefull spansk måte. For å samle krefter til den forestående kampen, serveres den episke paellaen på kampkvelden, noe som også gjøres for å vise frem den ikoniske valensianske retten bestående av ris, sjømat, safran og olivenolje. I dag, har denne grenseløse festivalen en form for orden. Arrangørene har gått så langt som å dyrke en spesiell sort usmaklige tomater kun for den årlige festivalen. Festlighetene starter rundt klokken ti om morgenen, når deltagerne kapper om å få tak i en skinke som er festet på toppen av en fettete stolpe. Tilskuerne spruter vann på deltagerne mens de synger og danser i gatene. Når kirkeklokken slår klokken tolv, ruller lastebiler fullastet med tomater inn i byen mens syngingen av "To-ma-te, to-ma-te!" når nye høyder. Så, med avfyringen av en vannkanon, begynner hovedattraksjonene. Det er startskuddet for knusing og kasting av tomater mot meddeltagerne. Langdistanse skudd, kloss hold og skudd med medium rekkevidde. Uansett teknikk, når det hele er over vil du se (og føle) deg ganske annerledes. Nesten en time senere, er tomat krigerne overlatt til å leke i et hav av saus i gatene, nå umulig å finne noe som ligner en hel tomat. Neste skudd fra kanonen signaliserer slutten på kampen. |